Barnehage i parsellhagen på Marienlyst likevel?
Byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen har i samråd med byråd for kultur og utdanning Torger Ødegaard kommet med en instruks til Plan- og bygningsetaten om at parsellhagearealet på Marienlyst skal omgjøres til uteareal for en barnehage i tilknytning til Marienlyst skole.
Marienlyst parsellhageforening og Marienlyst Vel er dypt skuffet over at byråd Torger Ødegaard bryter løfter. Han har tidligere lovet at en eventuell barnehage på Marienlyst ikke skulle gå ut over skole- og parsellhagen. (Aften 12.02.07)
Foreningene mener det er helt uakseptabelt at gode formål (uteareal for barnehage og parsellhager/skolehageareal) settes opp mot hverandre på denne måten. Marienlyst Vel og Marienlyst parsellhageforening har blitt fortalt at det har blitt vurdert alternative løsninger, men dette er åpenbart ikke tilfelle. Når byråd Merete Agerbak-Jensen sier at i denne saken var man bare nødt til å skjære igjennom og prioritere barnehagebarn fremfor parsellhage, så er dette en oppkonstruert konflikt, siden alternative løsninger som ville ivaretatt begge parter, aldri har blitt utredet.
Bygg på parkeringsareal!
Skolens nærmeste nabo, NRK, har gratis parkering til alle ansatte og oversvømmer nærmiljøet med biler. En ny barnehage på Marienlyst bør bygges på bekostning av parkeringsareal. Dette vil øke antallet barnevennlige områder, og vil ikke medføre nedbygging av grønnstruktur og at gode formål settes opp mot hverandre. Den ubebygde tomten ved ved Blindernveien like ved Marienlyst skole, som i dag benyttes som parkeringsplass for NRK og som er foreslått omregulert til kontorbygg, burde kjøpes eller eksproprieres og brukes til barnehageformål.
Bryter med målsetninger i Byøkologisk program
Beslutningen om å bruke hagearealet til uteområde for barnehagen bryter med målsetninger i Byøkologisk program som er byrådets redskap for å realisere visjonen om Oslo som en bærekraftig by. I Byøkologisk program 2002-2014 er ett av målene å øke arealet til bruk for parsellhager, og stimulere borettslagene til å etablere parsellhager på egen grunn (delmål 5.1.4.). I utkastet til nytt Byøkologisk program 2008-2024, som nylig har vært ute på høring, kan vi lese at kommunene skal ”sikre arealer til skolehager og parsellhager. Økt bruk av disse skal forankres i kommunal forvaltning” (delmål 5.2.4.)
Siste åpne parsellhage vest for Sagene
Blir Marienlyst parsellhage omgjort til uteareal for barnehagen forvinner den siste åpne parsellhagen vest for Sagene. (De to parsellhagene på Silkestrå er kun for medlemmer av borettslaget.) Kommunen opplyser at de ikke har klart å finne erstatningsareal for parsellhagen.
Skolehagen – en læringsarena for fremtiden
Å satse på skole- og parsellhager er å tenke langsiktig og fremtidsrettet, ikke minst i miljøsammenheng. Med økt fokus på miljøutfordringer, lokalprodusert mat og alternative læringsarenaer er det bare et tidsspørsmål før skolehage-tanken igjen slår inn for fullt. Det burde være en selvfølge at politikere i år 2008 ser betydningen av å bevare hagen som en ressurs for den oppvoksende slekt. En sameksistens mellom parselldyrkere og skolehagen vil være det beste utgangspunkt for å videreutvikle hagen som et uteområde for læring og kunnskapsformidling.
Tar ikke hensyn til Byantikvarens vurdering av hagens bevaringsverdi
Byantikvaren uttalte seg til gul liste-registrering av hagen i brev datert 29.03.07, der det ble konkludert med at skole- og parsellhagen representerer vesentlige verdier i bevaringssammenheng.
Demokratiske spilleregler er ikke fulgt!
Det er helt uakseptabelt at Byrådsavdelingen for byutvikling har kommet med en instruks til Plan- og bygningsetaten om at parsellhagen skal omgjøres til uteareal for barnehagen. Dette har vært en kontroversiell sak i årevis, og saken burde selvsagt til videre politisk behandling.
Fra å være en støttespiller i arbeidet med å bevare hagen endret Foreldreutvalget på skolen (FAU) syn i saken i 2007 og begynte å argumentere for å ta hagearealet i bruk til barnehageformål. Foreldre på skolen forteller at de har fått vite at barnehagen var en forutsetning for at skolen skulle få penger til rehabilitering. Slik utpressing hører ingen sted hjemme!
Utbyggingen på Marienlyst reiser noen prinsipielle spørsmål om forvaltningen av byens grøntarealer (sikre mangfold og ikke undergrave Byøkologisk program), langsiktig miljøtenkning (skolehager) og ikke minst muligheten for politiske debatt og demokratisk innflytelse i forhold til kontroversielle saker som dette.
Det har aldri vært foretatt en helhetlig vurdering og konsekvensanalyse av å integrere en barnehage i skolebygget
Vedtaket om å integrere en barnehage for 100 barn i Marienlyst skole lar seg ikke realisere uten at man nedbygger en verdifull grønn lunge i nærmiljøet. I tillegg er det en rekke andre faktorer som tilsier at det ikke er fornuftig å integrere en barnehage i skolebygget (bl.a. støy fra 100 lekende barn, behovet for grunnskoleplasser i fremtiden, trafikk som følge av levering/henting til barnehagen.) Marienlyst Vel har gjentatte ganger etterlyst konsekvensanalyser og en helhetlig vurdering av hele prosjektet. Så lenge man insiterer på å bygge barnehagen inne i Marienlyst skole finnes det bare dårlige løsninger.
For nærmere informasjon se: www.marienlystparsellhage.no
Kontaktpersoner:
Marienlyst Vel: leder Inger Schrøder: 22 60 47 84, mobil: 906 23 946
Marienlyst parsellhageforening: leder Hilde Albrigtsen: mobil 901 81 496
Forskning om parsellhager og leder i aksjonsgruppen: Siri Haavie: mobil: 481 49 693
LITT HISTORIKK:
En grønn lunge det har vært kjempet for i mange år!
Skole- og parsellhageområdet på Marienlyst var opprinnelig langt større. En del av hagen lå på et område som NRK festet av forvalteren av kirkens gods, Opplysningsvesenets fond (OVF), og som NRK i 1991 kjøpte av grunneier. I 1993 søkte NRK Plan- og bygningsetaten om å få bygge en miljøstasjon på grøntarealet. Plan- og bygningsetaten godkjente søknaden, men vedtaket ble påklaget. I sin uttalelse til klager hevdet NRK at ”ved å flytte gjerdet til tomtegrensen nærmest skolen, vil arealer, som tidligere har vært avstengt [skole- og parsellhagen] bli tilgjengelig for allmennheten.”
Natt til palmesøndag 1995 hugget NRK ned alle de 40 år gamle epletrærne i skolehagen, som nå befant seg innenfor NRKs eiendomsgrense. Verken Marienlyst skole, kommunale etater eller andre berørte parter ble varslet på forhånd. NRK inngjerdet deretter arealet. Samme dag som klagesaken vedrørende miljøstasjonen skulle behandles i Byutviklingskomiteen (03.05.1995), trakk NRK søknaden tilbake, med den begrunnelse at de hadde funnet et nytt sted å plassere miljøstasjonen. Det tidligere grøntområdet ble deretter liggende brakk inntil det sensommeren 1997 ble omgjort til parkeringsplasser for NRK.
Byutviklingskomiteen vedtok i møte 13.12.2005 å gi NRK dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan slik at det kunne etableres midlertidige parkeringsplasser på denne tomten som er regulert til grøntområde. Vedtaket innebar at den midlertidige parkeringsplassen – som allerede hadde eksistert i 8 år uten godkjennelse – fikk eksistere i ytterligere to år til (til februar 2008). - Og fortsatt er den ikke fjernet!
Byutviklingskomiteen vurderte at det forelå særlige grunner til å kunne innvilge dispensasjonssøknaden. Vedtaket gikk på tvers av Plan- og bygningsetatens faglige vurderinger. Marienlyst vel klaget vedtaket inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men klagen ble ikke tatt til følge. I sin søknad om midlertidige parkeringsplasser vektla NRK institusjonens prekære parkeringsbehov og påstod at det aktuelle området aldri hadde vært et etablert grøntområde!
Marienlyst Vel har engasjert seg i saken i alle disse årene og forsøkt å synliggjøre det vanvittige i at grøntområder som dette omgjøres til parkeringsarealer for en institusjon som tilbyr alle ansatte gratis parkering.