Parsellhager i Oslo

I 2017 har Oslo 23 etablerte parsellhageområder med til sammen mer enn 1000 parseller. Størrelsen på parsellene varierer fra 12-250 m^2. Flertallet av parsellene er på 50m² eller mindre.

I juni 2017 står ca. 1500 personer/familier på venteliste for å få parsell i de etablerte parsellhagene i Oslo. Dette er nærmere en firedobling siden 2010, da i underkant av 400 stod på venteliste. Ventelistene er spesielt lange på de store parsellhageområdene sentralt i byen: Geitmyra har mer enn 700 på venteliste, Egebergløkka (Telthusbakken) har 215, Ola Narr har 250 og Etterstad har 115.

I juni 2017 er det bare noen få ledige parseller på Holmlia og Nedre Stovner gård.

Hva sier Byøkologisk program og utkastet til Grøntplan om parsellhager?

Byøkologisk program sammanfatter Oslos miljøpolitikk og legger grunnlaget for utarbeidelse og rullering av kommunale sektor- og etatsplaner på området. Byøkologisk program 2011-2026 ble vedtatt 23. mars 2011.

Et av delmålene i planen (delmål 5.2) er at "Oslo skal bevare og videreutvikle grønnstrukturen med fokus på sammenheng og kvalitet". Blant strategiene og tiltakene som listes opp står det blant annat at kommunen skal "Sikre arealer til skolehager og parsellhager" (5.2.7). Blant de fire indikatorene som er valgt for å vurdere måloppnåelsen til delmål 5.2 omhandler to parsellhager: "Antall kvadratmeter skolehager og parsellhager" og "Antall barn og voksne som bruker skolehager og parsellhager".

Under delmål 3.1 "Oslo skal fremme en miljøeffektiv byutvikling i samsvar med byøkologiske prinsipper" nevnes også parsellhagene i forbindelse med kjøp av eiendom:

"Kjøp og salg av eiendom skal bidra til bærekraftig byøkologi. Kjøp av eiendom skal brukes som virkemiddel for å oppnå målsetninger om sammenhengende grønnstruktur, parsell- og skolehager, åpning av vassdrag og sikring av allmenn tilgjengelighet til strandsonen" (3.1.3).

Plan- og bygningsetatens forslag til "Grøntplan for Oslo - kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone" ble sendt på høring i juni 2009.

I forslaget til Grøntplan vises det til at byens parsellhager i liten grad er er planmessig sikret som parsellhager. Videre kan vi lese:

"For parsellhager er det ingen kommunale instanser som har et overordnet tema- og fagansvar. Dette gir store utfordringer når områder ønskes omregulert eller nedbygget. Det er foreslått oppfølgingsarbeid for å imøtekomme de viktigste utfordringene".

Følgende oppfølgingsoppgave foreslås:

"Utvikle og sikre skole- og parsellhager: Gjennomgang av behov for regulering/omregulering av skole- og parsellhager. Målet er at regulering er i tråd med bruken av områdene samt at områder som trenger planmessig sikring ivaretas. Det skal også vurderes behov for nye parsellhager.

Vurdering av hvilken etat som bør ha det overordnede fagansvar når det gjelder å ivareta skole- og parsellhager i planprosesser osv. Målet er å sikre en mer enhetlig forvaltning og sikring av områdene."

Grøntplanen ble sendt til politisk behandling våren 2010 og ligger våren 2014 fortsatt til behandling i byrådsavdeling for byutvikling.

Det gjenstår å se om det blir avsatt arealer til nye parsellhager i nærmiljøene og om det omsider blir én kommunal etat som får overordnet forvaltnings- og fagansvar – og som står opp og forsvarer byens parsellhager.

Bakgrunn

Byens eldste gjenværende parsellhagen – Egebergløkka – ble etablert i 1917. Formålet med hagene var å gi de sosialt svakeste familiene anledning til å dyrke jord, og på den måten bedre familieøkonomien og gi et tilskudd til familiens matforsyning. Hagene ga også familiene anledning til å komme ut av deres trangboddhet, og arbeidet med jorda ble ansett som en sunn og disiplinerende hobby. Med tiden har matauk-aspektet (og alvoret) nærmest forsvunnet, og det er i økende grad hagenes betydning for rekreasjon, sosialt samvær og "hyggedyrking" som er det sentrale.

Mens kolonihagene i tillegg til dyrkingsareal rommer en hytte på hver enkelt parsell, samt felles festplass, lekeplass, forsamlingslokale osv., er parsellhagene langt mindre i størrelse, og uten hyttebebyggelse.

Selv om både koloni- og parsellhagene hadde et felles utspring, og har gjennomgått mange av de samme endringene, har forskjellen mellom kolonihage- og parsellhagekulturen blitt forsterket med årene. Kolonihagene er blitt mer sentrert rundt "boligen" og stadig mer av dyrkingsarealet er lagt ut til plen, mens det i parsellhagene fortsatt er dyrking av jorda som er det sentrale, selv om selve avlingen for de fleste ikke lenger er det viktigste. Vi finner også en betydelig andel innvandrere blant byens parselldyrkere.

Mens kolonihagene er organisert i et felles forbund, og har sikret seg lange leiekontrakter med kommunen, lever parsellhagene en mer uorganisert og usikker tilværelse, ofte med svært korte kontrakter (hvis de i det hele tatt har kontrakt med grunneier). Parsellhagene er kommet i stand etter initiativ fra borettslag, tomteselskap, velforeninger og enkeltstående bydelsutvalg, og er ikke organisert i en felles organisasjon.

Formannskapsvedtaket av 1980

Den "grønne bølgen" på slutten av 1970-tallet bidro til at park- og idrettsvesenet (nå Bymiljøetaten) mottok en rekke henvendelser fra enkeltpersoner og hageorganisasjoner som ønsket tilrettelegging for parselldyrking. For å imøtekomme interessen ba etaten om en avklaring av de kommunale myndigheters prinsipielle holdning til spørsmål knyttet til opprettelse og drift av parsellhager. Det ble laget en utredning (Parsell- og beboerhager^[1], Park- og idrettsvesenet, april 1980) som munnet ut i følgende forslag til vedtak i saken:

Det taes sikte på over tid, i den grad det er mulig, å tilby interesserte innbyggere i Oslo med bolig uten hage, mulighet for parselldyrking.
Kommunenes administrasjon, i samarbeid med bydelsutvalg og andre berørte organisasjoner, gis i oppdrag å finne frem til egnede midlertidige og permanente arealer for parsellhager innen eksisterende bolig-, park- og friarealer samt på eksisterende jordbruksarealer.
Organiseringen av parsellhagedriften bør skje i et samarbeide mellom park- og idrettsvesenet, byens hageorganisasjoner, borettslag, tomteselskaper, velforeninger, bydelsutvalg o.l. … Leieavgiften settes lik med leieavgift for kolonihagene. Park- og idrettsvesenet gis ansvaret for faglig forsvarlig gjennomføring og drift av parsellhageområdene.

Forslaget ble vedtatt i Oslo Formannskap i møte 29.10.1980 (sak 1857/80). Med vedtaket var de formelle sidene ved tilretteleggingen for parselldyrking og organisering av parsellhagene fastlagt. Som park- og idrettsvesenet påpeker i brev til Teknisk Rådmann i Oslo kommune (07.08.1984):

Med bakgrunn i formannskapets vedtak, kan parsellfelter legges ut i regulerte park- og friområder og arealer som ligger i påvente av utbygging. Derfor er planlegging av enkeltområder blitt utført der interesse har meldt seg. Videre har vi søkt å sikre arealer til parselldyrking i friområder ved reguleringer/utbygging. På denne måten blir hagedyrking stilt på linje med annen fritidsaktivitet.

Videre heter det i brevet til Rådmannen:

Vi tar sikte på å gi områdene varig karakter. Langsiktige leiekontrakter gjør det mulig for beboerne å investere og bygge gode anlegg. Dette øker interesse og initiativ fra deres side og skaper samhørighet med hage og andre parsellister. I overensstemmelse med forannevnte formannskapsvedtak arbeider vi for at parsellhager skal legges inn som hagemuligheter ved etablering av nye boligfelter … Parsellhager på permanente arealer bør gis status som andre anlegg f.eks. tennisbaner, innen eksisterende bolig-, park- og friarealer. Disse parsellområdene blir å betrakte som en type kolonihager uten hytter. Dette betyr at man har mulighet for å legge ut parseller på ovennevnte arealkategorier samt eksisterende jordbruksarealer, uten at de spesielt er regulert til parsellhager.

Reguleringsstatus og forvaltningsansvar

Av de 19 etablerte parsellområdene som i dag finnes i hovedstaden, har Oslo kommune eiendomsretten til 16, mens 1 ligger på grunn tilhørende Staten og 2 parsellhager på tomt tilhørende borettslag. Ifølge vedtaket i Oslo Formannskap i 1980 har Bymiljøetaten det formelle ansvaret for parsellhager lokalisert på kommunal grunn, men forvaltningsansvaret er i dag delt mellom flere kommunale etater: Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Utdanningsetaten og noen bydelsadministrasjoner. Videre har Oslo Krets av Norsk Kolonihageforbund forvaltningsansvaret for to av parsellhageområdene.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten har i utgangspunktet ansvar for områder som ikke er opparbeidet (utbygget), mens Bymiljøetaten har forvaltningsansvaret for regulerte friområder. Det knytter seg imidlertid uklarheter til hvorvidt parsellhager kan lokaliseres på regulerte friområder. Uklarheten er av prinsipiell art, og har sin bakgrunn i en konkret sak, nemlig parsellhagedriften på Nordjordet, bak Vigelandsparken. Parsellhagen på Nordjordet ble nedlagt i 1997, etter 14 års drift, da det skulle oppføres en skole på området (området var blitt regulert til skoleformål på 70-tallet). Ullern Bydelsforvaltning, Skoleetaten, Friluftsetaten og det gamle Skøyen Parsellhagelag ble enige om å opprette en kombinert skole- og parsellhage på deler av det gjenværende grøntområdet, i tilknytning til den nye skolen. Plan- og bygningsetaten gikk imidlertid imot planene, for i brev datert 27.mars 1998 ble det ikke bare konstatert at en parsellhage på området ville være i strid med reguleringsformål "friområde", men etaten gjorde det også klart at en parsellhage var uønsket ut fra en estetisk vurdering av landskapet:

Skolen ligger i tilknytning til en av landets mest særpregede og urbane parker, Vigelandsparken, der en ’kjøkkenhage’ med den nå foreslåtte plassering, klart vil fremstå som et fremmedelement … Det vises også til at skolen i henhold til plan, er utformet med tanke på at gresslettene i parken, ubrutt skal møte bebyggelsen og de mer parkmessige opparbeidelsene ved bygningene.

Som en følge av Plan- og bygningsetatens vurdering trakk de andre kommunale etatene seg fra prosjektet. Plan- og bygningsetaten hadde rett i at parsellhager ikke omfattes av Plan- og bygningslovens definisjon av "friområde", som derimot omfatter "parker, turveier, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet". Med dagens tolkning av friområdebegrepet blir en parsellhage – i motsetning til idrettsbane (som kun kan være åpen for medlemmer av en idrettsforening) – ansett som en privatisering av et friområdet. Parsellhagene har med andre ord ikke status som andre fritidsanlegg.

Plan- og bygningsetatens utspill i Nordjordet-saken synliggjorde behovet for en prinsipiell diskusjon av ulike fritidsaktiviteters status og rett til en plass i bybildet. I dag, mange år senere, er dette fortsatt en aktuell problemstilling.

Mens byens kolonihagene er plassert på arealer regulert til formålet, er 18 av byens 20 parsellhager reguleringsmessig disponert for andre formål enn parsellhagevirksomhet.

Kontrakt med grunneier

I motsetning til byens kolonihager - som i år 2000 inngikk 25 års kontrakt med kommunen med rett til forlengelse - har byens parsellhager svært korte og varierende kontrakter. 4 parsellhagelag har kontrakt med Bymiljøetaten, 6 med Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 2 med skoler der skolehageareal benyttes og 1 med borettslaget. 6 parsellområder har imidlertid ingen kontrakt i det hele tatt.

5 av parsellhagene som har kontrakt med Eiendoms- og byfornyelsesetaten har løpende kontrakter med 3 måneders oppsigelse. Bymiljøetaten opererer med 5 års leiekontrakter som er gjensidig oppsigelig i leieperioden med 3 måneders varsel.^[2]

Organisasjonsform

Frem til 1. januar 1988 ble det stilt krav om at parsellhagelag på kommunal jord måtte være tilsluttet Det norske hageselskap, avdeling Oslo. Årsaken var at kommunen ønsket én organisasjonsform for alle parsellhageområdene, og at man mente at Hagelaget kunne bidra med nyttig informasjon og veiledning til byens parselldyrkere. På grunn av klager fra parsellag som mente det var uhensiktsmessig dyrt å være medlem i Hagelaget, valgte man å gå bort fra kravet om medlemskap, og lot det være opp til det enkelte parsellhagelag å avgjøre om de ønsket å tilknytte seg en forening eller ikke. Av de 20 parsellhageområdene har bare 3 valgt kollektivt medlemskap i en forening:

Det norske hageselskap - Årvoll
Oslo Krets av Norsk Kolonihageforbund - Holmlia, Manglerud

Det har fra kommunalt hold vært uttrykt ønske om en felles organisasjonsform for alle parsellhagene.

For mange en usikker fremtid

I utredningen Parsell- og beboerhager i Oslo (1980) vises det til at landets øverste myndigheter har slått fast "at det er behov for hagebruket av rekreative, forsyningsmessige, beredskapsmessige og miljømessige hensyn" (Park- og idrettsvesenet, 1980, s. 12). I løpet av de siste tredve årene har matauk-aspektet nærmest forsvunnet fra parsellvirksomheten, og som fritidsaktivitet gjenspeiler parsellhagenes endrede rolle endringene som har funnet sted i samfunnet. Fra å være et mannsdomene med store parseller og fokus på avling, har parsellene i økende grad blitt livsstilsprosjekter der det er de ikke-materielle sidene ved hagebruket som vektlegges sterkest. De fleste parsellene er svært små i størrelse, de har i økende grad blitt kvinnenes og innvandrernes arena, og de er blitt viktige steder for kontemplasjon, utfoldelse og sosialt samvær i den moderne storbyens overflodssamfunn.

Korte leiekontrakter, uavklarte reguleringsforhold, mangelfull informasjon og delt forvaltningsansvar innebærer imidlertid at dagens parsellhagedyrking ikke er sidestilt med andre fritidsaktiviteter, slik intensjonen var for tredve år siden. Og fortsatt skyves aktiviteten i bakgrunnen til fordel for bl.a. idretten, til tross for parselldyrkingens udiskutable betydning for fysisk og psykisk helse. Park- og idrettsvesenets uttalelse i 1980 er dessverre like aktuell i dag:

Spesielt har det vært fokusert mot fysisk fostring med ensidig utgangspunkt i idretten. Disse forhold er nedfelt i byplanen ved at arealer til matproduksjon ved byboerne er skjøvet i bakgrunnen til fordel for flere boliger og naturbetraktende, sportslige og idrettslige rekreasjoner. Denne voldsomme ekspansjonen, med mangedobling av byens innbyggertall, har ført til at byens arealer igjen er disponert og at interessemotsetningene i arealdisponeringen er et faktum. (Parsell- og beboerhager, Park- og idrettsvesenet, 1980, s.6)

^[1] Betegnelsen beboerhager ble tidligere brukt om felles hageanlegg lagt ut på festegrunn eller tomtegrunn tilhørende et borettslag eller tomteselskap. I dag brukes betegnelsen parsellhager også om denne typen arealer.

^[2] Bymiljøetaten har ikke fullmakt til å gi lenger enn 5 års kontrakter.