Aftenposten
Dato: 02.02.1999
Blindern-tunnelen - Tilliten til politiske prosesser tapt
Av Siri Haavie, St. Hanshaugen
Det pågår for tiden heftige diskusjoner om den vedtatte Blindern-tunnelen som skal kanalisere trafikk fra Ring 2, under Blindern-platået, til Ring 3 og det nye Rikshospitalet. Vedtaket har resultert i sterke innsigelser fra lokalbefolkningen, velforeninger, lærerorganisasjoner og interesseorganisasjoner, og motstanden mot trasévalget dreier seg om langt mer enn snever egeninteresse. For historien om Blindern-tunnelen er historien om demokrati, makt og tillitstap. Det er historien om en engasjert lokalbefolknings fortvilede forsøk på å få de folkevalgte representanter til å begrunne sitt valg av tunneltrasé og redegjøre for de vurderinger de la til grunn for en avgjørelse med så vidtrekkende konsekvenser.
Til tross for at det finnes et bedre alternativ, nemlig tunneltrasé med utløp i Sognsveien, har politikerne valgt den tunnelløsningen som medfører de største miljøbelastningene. De har fattet et vedtak som går på tvers av alle intensjoner om å sikre barn gode oppvekstvilkår og som bryter med overordnede målsetninger om å tenke langsiktig og helhetlig. Trasévalget kommer til å resultere i ytterligere forringelse av et allerede sterkt trafikkbelastet område, med mer luftforurensning og økte støyplager som ikke kan fjernes med enkle "reparasjonstiltak". 15 000 biler vil daglig kanaliseres inn i et veikryss (Blindernveien/Kirkeveien) som, selv etter en større omlegging, vanskelig vil kunne ta imot en trafikkstrøm av denne størrelsesorden. Og det mest utrolige av alt: lekearealer skal nedbygges, og fire barnehaver og to skoler vil omkranse selve tunnelåpningen!
Dagens engasjerte samfunnsborgere aksepterer ikke vedtak før de får innsikt i hvordan fordeler og ulemper er blitt vurdert opp mot hverandre. De vil forstå resonnementene som ligger til grunn for avgjørelser. De søker logikk i argumentasjonsrekkene. De fordrer konsistens. De stiller krav. Og her, ved valget av tunneltrasé, har de hele tiden stilt et berettiget spørsmål ved det vedtak som er fattet; et vedtak som ble trumfet igjennom før alle faktiske sider ved prosjektet var ferdig utredet, før alle fagetatene hadde fått samtlige saksdokumenter til uttalelse, og før prosjektets konsekvenser for nærmiljøet var grundig vurdert.
Historien om Blindern-tunnelen reiser prinsipielle spørsmål om makt, tillit og byplanlegging. Samtidig som det oppmuntres til folkelig engasjement i nærmiljø- og byutviklingsspørsmål, svares engasjement med vedtak basert på ufullstendig grunnlagsmateriale. Hvilke følger får så dét for befolkningens syn på forvaltningen og de politiske organer, og ikke minst deres tro på verdien av eget engasjement?
Det er riktig at Blindern-tunnelen har resultert i bred mobilisering og samarbeid på tvers av interessegrupper, men hvor lenge vil engasjementet i byutviklingsspørsmål vare når delaktighet i nærmiljødebatter gir innsyn i sviktende beslutningsprosesser som undergraver tilliten til det politiske system? Blir anleggsarbeidet igangsatt, på tross av alle rasjonelle motargumenter, ja da er det grunn til å bli desillusjonert. For mens alle barnehavebarna og de 1000 elevene på Marienlyst og Blindernveien skoler skal oppfostres til å bli aktive samfunnsborgere - lære om demokrati, betydningen av å fremlegge ryddige argumenter og betydningen av å bry seg - så får de en tunnelåpning i sin midte; et resultat av et vedtak og en politisk prosess der solide konsekvensutredninger, langsiktig planlegging og grundige avveininger ikke var en del av agsordenen.
Billedtekst:
For døve ører? Folk som får føle de kjedelige bivirkningene av den vedtatte Blinderntunnelen har kjempet drabelig for en bedre løsning, men har ikke fått særlig gehør og setter et spørsmålstegn ved hele behandlingsprosessen. Som et siste forsøk på å snu de bestemmende organer hadde man forleden innkalt til stort folkemøte på Marienlyst skole hvor formannen i byutviklingskomiteen John Tore Norenberg måtte holde for. Marienlyst skole (bildet) vil føle skadevirkningene av den valgte trasé.